I årene etter krigen har Universitetets Myntkabinett i Oslo anlagt et lite arkiv med numismatikerportretter. Her er søkt samlet fotografier av og opplysninger om alle eksisterende malerier, tegninger, byster, stikk etc. av norske numismatikere. Under arbeidet med innsamlingen av dette rnateriale var naturlig nok Anker og Huitfeldt-Kaas' portrettkatalog fra 1886 (1) til uvurderlig hjelp. Under "Schive, Claus Jacob 1792-1878" anfører katalogen et maleri utført i 1840 av Chr. Olsen og tilhørende Schives datter, frøken Hanne Schive, Stavanger.
Da dette portrettet aldri har vært offentliggjort, var opplysningen selvsagt av største interesse for Universitetets Myntkabinett, som alltid har omfattet norsk numismatikks far med en særlig venerasjon. Myntkabinettet har i sitt portrettgalleri et maleri av Schive, malt etter fotografi av Eivind Engebretsen i 1921. Sammen med et tresnitt av Hans Chr. Olsen (2), et gammelt daguerreotypi (3) og et par fotografier fra hans siste år utgiør det de ikonografiske minner vi har om Schive. Et originalportrett fra 1840 - altså mens Schive stod i sin fulle kraft - ville derfor være av særlig interesse.
Hvor skulle man begynne å lete etter portrettet? Det syntes rimelig å starte i Stavanger, og en henvendelse til konservator Jan Hendrich Lexow ved Stavanger Museum bragte snart resultater. Lexow oppsporet frøken Hanne Schives arvinger, og det kom for dagen at portrettet nå tilhører numismatikerens sønnesønn, ingeniør Claus Schive, Oslo. Ved henvendelse til ingeniør Schive var denne straks villig til å forevise bildet og til å la det fotografere. Det viste seg da at det ikke var noe maleri som man skuIle tro i følge Anker og Huitfeldt-Kaas, men en tegning utført i blyant og sortkritt.
Christian Olsens tegning er utført i Schives 48de år. På brystet bærer han Sverdordenens ridderkors, som han hadde fått 2 år tidligere. Den portretterte har lite til felles med den Schive vi kjenner fra fotografiene, som er tatt i hans siste år. For kunstneren er imidlertid portrettet uhyre karakteristisk, så selv om tegningen ikke hadde vært signert, kunne rnan med temmelig stor sikkerhet tilskrive den Christian Olsen.
Maleren Christian Olsen (4) var født på Fyn i 1813 og døde i Kristiania i 1898. Etter å ha vært elev av Kunstakademiet i København kom han i 1839 til Norge. Han dro til å begynne med omkring som portrett-tegner, men slo seg snart ned i hovedstaden. Her ble hans tegninger meget populære, og han fikk straks bestillinger fra mange kanter. Han tegnet således flere av landets mest kjente menn, bl. a. Henrik Wergeland og Jørgen Moe. I 1850-årene gikk han over til å male portretter, og da Eidsvoll-galleriet kom i stand, fikk han nok å giøre med å male de ennå gjenlevende Eidsvollsmenn. Ved siden av dette leverte han også en god del kopier. Konkurransen med fotografien fikk ham til å gå i kompaniskap med en fotograf, for så å benytte forstørrede fotografier som underlag for sine oliemalerier.
Christian Olsen tilhørte ikke tidens store kunstnere, men hans tegninger og malerier er nitid og sirlig utført med stor vekt på å giengi den rent ytre likhet. Sigurd Willoch karakteriserer ham således i Norsk Biografisk Leksikon: "Olsens blyant- og kritt-tegninger er utført med sikkerhet og en viss sirlighet, og de er slett ikke uten karakter som menneskeskildring. Nogen virkelig innsikt i oljemalning hadde han derimot ikke, formodentlig var han aldri nådd så langt i sin utdannelse, og hans større portretter i dette materiale er gjennemgående svake. Hele hans virksomhet illustrerer den krisen portrettkunsten kom ut i, da den fikk fotografien til konkurrent; en konkurranse som ikke bare rammet de profesjonelle portrettører økonomisk, men også forledet dem til ødeleggende anstrengelser for å gi et like nøiaktig billede av modellen som det fotografien opnådde."
(NNÅ 1957-58 side 194-197)